Fiks hengeren selv: Enkle reparasjoner du kan gjøre

En biltilhenger er uvurderlig for mange privatpersoner – enten det er for å kjøre hageavfall til fyllinga eller frakte byggematerialer​. Samtidig må en tilhenger være trygg å bruke, så det lønner seg å kunne feilsøke og fikse enkle feil selv. Heldigvis kan de fleste vanlige problemer utbedres hjemme i oppkjørselen, ofte med helt vanlig verktøy​. Ved å lære deg noen grunnleggende triks, sparer du både tid og penger, og du unngår at turen ryker på grunn av en løs ledning eller punktert dekk. Denne artikkelen gir deg konkrete tips til hvordan du selv kan fikse småfeil, og forklarer også når det er best å overlate jobben til et verksted. Våre verksteder utfører hengersjekken. Målet er at du skal føle deg trygg på tilhengeren din – både når du skrur på den, og når du kjører med den.

Mange tilhengerproblemer er ganske enkle å utbedre. Her tar vi for oss noen vanlige ting de fleste kan fikse selv, steg for steg. Husk alltid å parkere hengeren på et flatt underlag, sikre den mot rulling (f.eks. med klosser) og koble den fra bilen om nødvendig, før du begynner å skru.

Tilhengerlysene må fungere som de skal for at du skal være synlig og lovlig i trafikken. Feil på lysene er et av de vanligste tilhengerproblemene, men ofte skyldes det enkle ting som en sprukket pære eller dårlig kontakt. Slik kontrollerer og fikser du lysene:

1. Test alle lysene: Koble hengeren til bilen og sjekk at alle lykter virker – blinklys, bremselys, baklys, skiltlys og eventuelle markeringslys​. Få gjerne noen til å hjelpe ved å trykke bremsepedalen og blinke, eller bruk speil/refleksjoner for å se lysene selv.
2. Bytt defekte pærer: Hvis en lyspære har gått, skru løs lyktedekselet (vanligvis festet med et par skruer eller klips). Ta forsiktig ut pæren og se om glødetråden er røket eller pæren er svart. Erstatt den med en ny av riktig type (sjekk manualen eller den gamle pæren for riktig watt/volttall).
3. Rengjør kontaktpunkter: Mens du har lykten åpen, kontroller at kontaktflatene og ledningene til pæren er rene og sitter fast. Litt fukt og irr kan gjøre at en ny pære heller ikke lyser. Skrap forsiktig bort irr (grønt belegg) med en liten skrutrekker eller sandpapir, og spray gjerne litt kontaktrens.
4. Sjekk tilhengerkontakten: Hvis ingen av lysene virker, eller flere lys oppfører seg merkelig samtidig, kan feilen sitte i kontakten mellom bil og henger​. Kontroller at støpselet er skikkelig tilkoblet bilen. Se etter skader på kabelen. Av og til går også sikringen i bilen dersom det har oppstått en kortslutning i hengerlysene – sjekk bilens sikringsboks og bytt sikring om nødvendig (bruk riktig amperestyrke).
5. Bytt ødelagte lykteglass: Et sprukket eller manglende lykteglass må du også ordne med en gang. Uten glass blir en oransje blinklyspære hvit, eller en rød baklyspære lyser hvitt, og da kan du faktisk få bot​. Heldigvis kan man kjøpe løse lykteglass relativt rimelig, da de fleste er standardstørrelser​. Det er som regel bare å skru av de gamle restene og montere det nye glasset.
6. Test på nytt: Når pære® og eventuelle deksel er byttet, test alle lysene på nytt før du legger ut på veien. Nå skal tilhengeren ha fungerende lys i alle ender – både for din egen og andres sikkerhet!

Elektriske problemer på tilhengere skyldes ofte dårlig kontakt i koblingene – særlig i støpselet som går inn i bilen​. Over tid kan fukt og skitt trenge inn, eller ledninger kan løsne. Resultatet blir at lysene oppfører seg uberegnelig (f.eks. at de blinker svakt, eller at bremselyset ikke tennes). Heldigvis kan du fikse mye av dette selv:

1. Inspiser tilhengerkontakten: Koble fra hengerens 7- eller 13-polige støpsel og se på metallpinnene. Er de misfarget av irr eller ser skitne ut? Sjekk også bilens tilhengerkontakt (hunnkontakten) for rust eller fukt.
2. Rengjør kontaktpunktene: Spray kontakter og plugger med elektronikkrens/kontaktspray for å løsne oksid og smuss​. Bruk en liten børste eller skrujern til å forsiktig skrape rent rundt hver pinne. Ofte vil en slik rengjøring og litt smøring gjenopprette god kontakt​. Husk også å tørke av overflødig væske og smuss.
3. Stram ledningene i støpselet: Åpne tilhengerstøpselet ved å skru ut skruen(e) som holder det sammen (på mange 7-polige sitter det én skrue under). Inne i støpselet finner du flere små skruer som klemmer fast hver sin ledning. Kontroller at alle ledninger sitter fast under skruene, og at de ikke er rustet av. Om du ser en løs ledning, avisoler ~1 cm av den og skru den fast igjen der den hører hjemme (bruk gjerne en liten flatskrutrekker). Tips: Om flere ledninger har falt ut eller du er usikker på koblingen, kan du google et koblingsskjema for din kontakt – søk for eksempel “tilhenger støpsel farger”, så finner du hvilke farger som skal hvor​.
4. Bytt ut hele støpselet om nødvendig: Noen ganger er støpselet eller kabelen så slitt at den beste løsningen er å sette på et helt nytt tilhengerstøpsel. Dette er ikke så vanskelig: klipp av det gamle støpselet og avisoler ledningene, så du kan feste dem i det nye. Mange nye støpsler har tall eller fargekoder; du kobler ledningene på samme måte som de satt i det gamle​. Stram skruene til ledningene sitter godt, og lukk støpselet. Et nytt støpsel løser som regel problemet både hvis ledningene har vært dratt løse eller polene har irret​.
5. Sjekk igjen: Prøv tilhengeren i bilens kontakt igjen og se om lysene nå fungerer som de skal. Med rene og faste koblinger bør nå alt elektrisk fungere – og du er kvitt blinkende eller mørke lamper. For å forebygge kontaktproblemer kan det være lurt å spraye litt kontaktspray jevnlig og holde lokket på bilens kontakt lukket når den ikke er i bruk, så holder du fukt og skitt ute.

Kulekoblingen (draget som festes på hengerkula) utsettes for mye slitasje. Den må tåle tunge belastninger og bevegelser når du kjører, og trenger derfor litt omsorg innimellom for å fungere optimalt. En tørr eller rusten kulekobling kan begynne å lugge eller lage lyder. Slik vedlikeholder du den:

1. Rengjør kulekoblingen: Start med å fjerne skitt, støv og gammel størknet fett fra selve kulekoblingen. Bruk en klut og eventuelt litt avfettingsmiddel eller WD-40 for å løsne skitten. Husk å tørke bort alt løsemiddel før du påfører nytt fett.
2. Smør bevegelige deler: Produsenter av tilhengere anbefaler jevnlig smøring av kulekoblingen​. Legg et tynt lag fett på innsiden av selve kula/koppen der den omslutter bilens hengerkule. Smør også de bevegelige delene i låsemekanismen – f.eks. fjærer, hengsler og kulekoblingens hengslede ledd. Beveg låsearmen opp og ned noen ganger mens du smører, slik at fettet fordeles godt. Har du en tilhenger uten stabilisatorkobling (dvs. vanlig henger, ikke campingvogn med antislingre-bremse), kan du gjerne smøre opp både kula og koblingsmekanismen med litt fett eller teflonbasert spray for å unngå unødig friksjon​. (Har du derimot en stabilisatorkobling, skal den normalt ikke smøres innvendig, da den er laget for å ha friksjon mot kula.)
3. Smør påløpsmekanismen (om hengeren har brems): Bremsede tilhengere har en påløpssylinder – selve teleskoprøret foran, ofte med smørenipler​. Ta en fettpresse eller smørepistol og gi denne et par pump med frisk fett gjennom smøreniplene (som oftest sitter på siden eller undersiden av røret). Dette sørger for at bremsemekanismen glir jevnt og at påløpsdemperen får smøring.
4. Kontroller slitasje: Etter smøring, sjekk at kulekoblingen sitter stramt og riktig på bilens hengerkule. Lås den på og prøv å rugge den opp og ned. Det skal ikke være merkbar slakk når den er låst. Noen koblinger har en liten fargeindikator på siden som viser grønt/gult/rødt for slitasje – hold øye med denne. Om indikatoren viser rødt eller koblingen fortsatt klaprer og virker slarkete selv når den er korrekt festet, tyder det på slitasje​. Da kan det være nødvendig å skifte ut selve kulekoblingen med en ny (se mer om dette under “verksted”).
5. Hold det rent fremover: Tørk bort overflødig fett (så det ikke trekker til seg masse støv). Sett gjerne en beskyttelseskappe over hengerkula på bilen når hengeren ikke er på, slik at ikke kula ruster eller drar med seg skitt inn i koblingen​. Jevnlig rengjøring og smøring av hengerfeste og kobling forhindrer unødig slitasje og gjør at det blir lettere å feste og løsne hengeren.

Riktig lasting av hengeren er avgjørende både for kjøreegenskaper og for å unngå skader på hengeren. Feil balanse kan føre til alt fra sleng (at hengeren slingrer sideveis) til for stor belastning på kulekoblingen. Her er noen tommelfingerregler for god vektfordeling:

1. Fordel vekten jevnt: Spre lasten utover gulvet på tilhengeren slik at du unngår store vektkonsentrasjoner på ett punkt. Ikke plasser all vekt helt bak eller helt foran. Ideelt sett skal tyngdepunktet være midt over eller litt foran tilhengerens aksel​.
2. Plasser tyngste last over akslingen: Tunge gjenstander bør legges rett over akselen eller svak foran den. Dette sikrer at hengeren ikke blir baktung. Vær forsiktig med å legge mye tungt helt bakerst; da får du en baktung henger med for lite vekt på kulekoblingen.
3. Sørg for riktig kuletrykk: Kuletrykk er vekten som presses ned på bilens hengerfeste. Det bør vanligvis være noen titalls kilo – typisk rundt 50–80 kg for vanlige tilhengere​. Sjekk gjerne hva bilens eller tilhengerens instruksjonsbok sier om optimalt kuletrykk. Kuletrykket skal ikke være negativt (dvs. at hengeren vipper opp bak og løfter bilens hengerfeste)​, og det bør heller ikke bli altfor høyt (maksimalt tillatt står ofte angitt på kulekoblingen, typisk 75–100 kg). Du kan få en indikasjon ved å løfte i håndtaket foran: Det skal være tungt, men mulig, for en voksen person å løfte opp hengertungen noen centimeter. Er det blylett å løfte, har du trolig for lite kuletrykk (baktung last); er det umulig tungt, kan du ha for mye vekt foran. Juster plasseringen av lasten ved behov.
4. Unngå slingring: En baktung henger med for lavt kuletrykk er ustabil og kan begynne å slå og slingre farlig i fart​. Hvis du merker at hengeren begynner å voble bak bilen, senk farten rolig og stopp for å omfordele lasten. Flytt noe vekt fremover for å øke trykket på kula. Det er bedre at hengeren er litt fortung (innenfor rimelighetens grenser) enn baktung.
5. Hold tyngdepunktet lavt: Legg tunge ting nederst på tilhengeren, ikke oppå en eventuell lem. Lange gjenstander bør legges flatt mot gulvet og stroppes godt fast​. Dette forhindrer at lasten skifter posisjon i svinger eller ved humper, som igjen kan påvirke balansen.
6. Sikre lasten skikkelig: Uansett fordeling, sørg for å surre fast all last med stropper eller tau. Ingenting skal kunne flytte på seg under transport – det handler både om balansen og om sikkerheten for andre trafikanter​. Vi anbefaler å bruke lastenett eller stropper av god kvalitet.

Riktig lastfordeling gir en tryggere og mer behagelig tur. Hengeren vil følge bilen bedre, bremse stabilt og du reduserer risikoen for sleng. Bruk noen minutter ekstra på å laste riktig, spesielt før lengre turer eller høyere hastigheter.

Hjulene på tilhengeren må tåle mye, og de er avgjørende for sikkerheten. Likevel er de lette å glemme. Dårlig dekk eller løse hjulbolter kan føre til uhell, så ta for vane å sjekke dem jevnlig:

1. Ettertrekk hjulboltene: Jevnlig kontroll av hjulbolter er viktig​. Bruk en hjulnøkkel eller momentnøkkel og stram til alle hjulmuttere/bolter. Dette er spesielt viktig om du nylig har hatt av hjulet, eller første turen etter at hengeren har stått lenge. Da kan boltene sette seg eller slakkes litt. Stram i kryssmønster (f.eks. stram boltene diagonalt overfor hverandre) for jevn tilspenning.
2. Sjekk dekktrykket: Riktig lufttrykk gir bedre veigrep og mindre dekkslitasje. Kontroller lufttrykket i dekkene med jevne mellomrom (helst før hver litt lengre tur)​. Anbefalt trykk står ofte på dekksiden eller i tilhengerens dokumentasjon. Sørg for likt trykk i begge hjul. Ikke glem reservehjulet, hvis du har – det hjelper lite med ekstradekk dersom det også er flatt.
3. Kontroller dekkets tilstand: Se over slitasje og mønsterdybde. Minimum lovlig mønsterdybde for tilhengerdekk (som for bil) er 1,6 mm​, men helst bør de ha betydelig mer for å gi godt grep, spesielt på vått føre. Bruk gjerne en dybdemåler eller 5-kroning-trikset (Harald Hårfagres hode på mynten er ca. 3 mm høyt – forsvinner hodet helt ned i mønsteret har du nok dybde).
4. Se etter skader og alder: Sjekk om det er sprekker, bulker eller tørrhetsriss i gummien. Tilhengerdekk eldes selv om mønsteret ikke er utslitt – gummien blir hardere og sprøere over år​. Faktisk anbefales det å bytte dekk omtrent hvert 6. år, selv om de ikke er nedslitt, fordi gummien da ofte er svekket​. Oppdager du sprekker eller mye tørrhet: bytt dekk. Det tryggeste er å montere nye tilhengerdekk (gjerne ferdig på felg for enkelhets skyld). Dekk er relativt billig i forhold til risikoen ved en dekkeksplosjon i fart.
5. Hjul- og lagerkontroll: Jekker du opp hengeren (for eksempel ved dekkskift), benytt anledningen til å snurre hjulene for hånd. Lytt etter ulyd fra hjullagrene og kjenn om hjulet ruller jevnt. Prøv også å dytte/nappe sideveis i hjulet – det skal ikke være slark. Hvis du merker rumling i lageret eller slark i hjulet, tyder det på at hjullageret er slitt og bør byttes. Et slitt lager kan også gjøre at nav og felg blir unormalt varme etter kjøring. Lagerbytte krever litt verktøy og kunnskap (lager må presses inn/ut), så det kan være en jobb for verksted med mindre du er erfaren.

Ved å følge disse stegene sikrer du at hjulene og dekkene er i god stand. Det gir bedre stabilitet, kortere bremselengde og reduserer sjansen for punkteringer eller at et hjul faller av.

Noen ganger vil tilhengeren få problemer som er mer krevende enn hva man bør prøve seg på selv. Enten det krever spesialverktøy, tunge løft eller kritisk justering, er det lurt å la profesjonelle ta seg av det. Her er noen situasjoner der du heller bør levere hengeren til et verksted enn å fikse selv:

• Bremser som ikke tar skikkelig: Hvis tilhengerens bremser er svake, henger på, eller bremser skjevt (at hengeren drar til én side ved nedbremsing), bør du få et verksted til å sjekke dem. Tilhengerbremser er som regel trommelbremser med wire og påløp, og krever justering og riktig montering av mange deler. Feil på bremsene går utover trafikksikkerheten umiddelbart. Med mindre du har god peiling på bremser selv, er det smartest å la en mekaniker fikse dem​. Verkstedet kan rense og justere bremsemekanismen, bytte bremseklosser/bremsesko eller wirer ved behov, og sørge for at begge hjul bremser jevnt. Da unngår du også unødig slitasje på dekk og farlige situasjoner.
• Slakk i kulekobling eller ødelagt påløpsdemper: Merker du at det klonker og har slark i draget når du starter eller stopper, kan kulekoblingen eller påløpsdemperen være utslitt. Kulekoblingen har som nevnt ofte en slitasjeindikator – dersom den står på gult eller rødt, er det på tide med utskifting​. Påløpsdemperen (den hydrauliske/fjærende demperen inne i tilhengerdraget på bremsede hengere) tar av for støt under bremsing; hvis den ryker vil du kjenne et rykk eller smell når du bremser opp. Å bytte disse delene krever at man demonterer draget. Det involverer gjerne fastrustede bolter og korrekt montering av sikkerhetskomponenter, så her er det fort gjort å trå feil om man er uerfaren. Et verksted kan bytte kulekobling eller påløpsdemper for deg, og sikre at alt blir riktig montert og festet med riktige moment på boltene. (Er du derimot en erfaren «gjør det selv»-mekaniker, er det fullt mulig å kjøpe delene og gjøre jobben selv – men da må du forsikre deg om at alt blir stramt og justert etter spesifikasjonene.) For folk flest er det tryggeste å la fagfolk håndtere dette, siden en feilmontert kulekobling kan få katastrofale følger.
• Store elektriske feil som krever ny ledningsnett: Hvis du opplever omfattende elektriske problemer – for eksempel at ingen lys fungerer selv etter bytte av pærer og støpsel, at sikringer fortsetter å ryke, eller at ledningsnettet er fysisk skadet (klemt, smeltet eller gnagd av) – kan det være nødvendig med en full omlegging av ledningene. Å trekke om et helt ledningsnett på en henger kan være tidkrevende og krever at du har riktig ledningstype, koblingsskjema og verktøy for å feste kablene langs rammen. Feilkoblinger kan dessuten skade bilens elektriske anlegg. I slike tilfeller kan et bilverksted eller tilhengerspesialist raskt diagnostisere problemet og legge opp nye ledninger korrekt, med korrekte koblinger og tetninger. Det kan spare deg for mye hodebry og sikre at det elektriske anlegget blir pålitelig.
• Skader på rammen eller akslingen: Har hengeren vært utsatt for en kollisjon, velt, eller kraftig overbelastning, kan rammeverket eller akslingen ha blitt skjev eller sprukket. Tegn kan være at hengeren “drar” til den ene siden, at dekkene slites unormalt, eller at du rent visuelt ser skjevheter/sprakker. Slike strukturelle skader må tas på alvor. En bøyd aksel lar seg sjelden reparere ved å bøye tilbake – ofte er det best å bytte til ny aksling​, fordi materialet kan ha fått en svakhet. Rammen (stålramme eller drag) kan muligens rettes ut eller forsterkes ved sveising, men dette må gjøres av kyndige som vet hvilken stålkvalitet og sveismetode som trengs. Verksteder som er autorisert for tilhengerreparasjoner kan vurdere om skaden lar seg reparere forsvarlig, eller om deler må skiftes. Ikke prøv å sveise eller rette kritiske deler selv med mindre du virkelig har kompetanse – en feilaktig reparert ramme kan ryke plutselig under belastning.

Generelt, bruk sunn fornuft: Hvis en reparasjon kjennes utrygg, komplisert eller du er usikker på om den blir 100% riktig, er det smart å kontakte et verksted. Tilhengere har ikke EU-kontroll eller årlige inspeksjoner, så ansvaret for at hengeren er i forsvarlig stand ligger hos deg som eier​. Det er ingen skam å overlate de tyngre jobbene til fagfolk. Da vet du at hengeren oppfyller kravene og er trygg i trafikken, samtidig som du unngår å bruke masse tid og frustrasjon på noe du ikke er komfortabel med.

Det trenger ikke være skummelt å utføre enkel feilsøking og vedlikehold på tilhengeren. Med litt grunnleggende verktøy og kunnskap kan du fikse det meste av småplukk selv – alt fra å bytte ei pære til å stramme bolter. På den måten holder du tilhengeren i god stand og forebygger at større problemer oppstår. Her er noen avsluttende tips for et problemfritt tilhengerliv:

• Vær proaktiv med vedlikehold: Ikke vent til noe går galt. Gi hengeren en sjekk med jevne mellomrom – for eksempel hver vår før sesongen starter for fullt​. Litt smøring og et skarpt blikk kan avdekke slitasje før det blir et problem.
• Hold hengeren ren: Skitt, salt og fuktighet er tilhengerens verste fiender. Spyl av hengeren etter bruk på salta vinterveier eller hvis du har fraktet noe som griser (hageavfall, gjødsel osv.)​. Salt og syreholdig materiale kan over tid tære på metall og elektriske komponenter. En ren henger ruster mindre og det er lettere å oppdage feil.
• Beskytt ved lagring: Hvis hengeren skal stå lenge i ro, parkér den tørt og luftig. Ta den gjerne en liten runde av og til for å bevege hjul og lager. Har du brems på hengeren, unngå å la den stå med håndbrekket hardt på over lang tid (da kan bremser sette seg fast) – bruk heller hjulklosser. Dekk til hengeren med presenning hvis den står ute over vinteren, så beskytter du både finish, dekk og eventuelle treplater mot vær og UV-stråling.
• Ha med nødvendig utstyr: Det kan være lurt å ha et lite tilhenger-nødsett liggende. Inkluder et par reservepærer, noen sikringer som passer bilen din, en liten boks kontaktspray, samt verktøy som hjulnøkkel, skrutrekkere, tang og en liten stålbørste. Da er du beredt til å fikse vanlige problemer på stedet – enten det er et lys som må byttes eller en kontakt som må renses.
• Ikke overlast – og kjør forsiktig: Følg alltid tilhengerens vektbegrensninger og husk at maksimal hastighet med tilhenger i Norge er 80 km/t (hvis ikke lavere er spesifisert)​. Overlasting og høy fart øker slitasjen kraftig og kan føre til havari. Ved å holde deg innenfor grenser og ta det rolig over humper og hull, unngår du unødige skader.
• Vær ærlig om egen kunnskap: Tør du ikke å røre bremsene? Usikker på det elektriske? Da er det helt greit å la fagfolk ta seg av det. Som nevnt bør ting som bremser, større skader og komplekse feil gjerne håndteres av et verksted. Det viktigste er at hengeren blir trygg – ikke at du har skrudd på absolutt alt selv.

Avslutningsvis: Litt kjærlighet til hengeren din kommer deg til gode i lengden. En godt vedlikeholdt tilhenger er alltid klar når du trenger den, og du unngår stresset med plutselige feil langs veien. Så neste gang du kobler hengeren til bilen, ta en rask runde rundt: Sjekk lys, dekk, kobling og last. Da kan du kjøre av gårde med visshet om at alt er i orden. God tur, og lykke til med neste prosjekt – med en tilhenger som fungerer som den skal!